|
Com Amore på langtur til Karibien
Nr: 21 Azorene – Halden
I skrivende stund er vi hjemme i Halden, og har nå vært det siden i førsten av August. Det har vært en veldig hektisk periode med mange avgjørelser at ta, men både morsomt å spennende å etablere oss på nytt. Vi har flyttet på land i en leilighet sentralt i byen, her blir vi boende frem til våren. Da flytter vi inn i våres nye hus som vi nå er godt i gang med å bygge.
Begge to har vi vært i jobb nå ca 3 måneder, og har kommit inn i hverdagen igjen.
Det føltes riktig å komme hjem nå etter at vi fått realisert reise drømmen og opplevd så masse. Con Amore ligger klargjort for vinteren i bobel havn sammen med flere vinter beboere på indre havn. Men nå går vi en god tid tilbake til i slutten av Mai på Azorene for å gi dere reiserapport fra siste seilingen hjem.
Vi ankom Horta den 30 Mai og som vi skrev sist var det helt fantastisk å komme inn i havn på det 23 døgnet å møte alle nye å gamle venner som seilt samme vei som oss.
Vi ble i 3 uker å hadde det deilig, det var godt å være på land en lang stund.
Det er veldig grønnt og frodig med masse blomster og et herlig klima, så vi liker øyene veldig godt.
Båten fikk litt stell, først var det herlig å få vaske bort alt salt så hun ble ren og fin igjen. Som altid føre og etter en lang seilas må hele båten sjekkes fra maste topp og til kjøl, og vi må fikse de ting vi finner.
Det var mye sosial moro sammen, det virket som om behovet var stort hos alle nå etter uker på havet.
Våres bidrag var å innvitere alle skandinaver på Bacalou ombord, 33 personer ble servert og det var hygglig stemning.
En tradisjon blant seilerne her er å male sitt ”bumerke” på moloen og de finnes i tusen tall, det gjorde selvfølgelig vi og.
På nabo øya Pico finnes Portugals høyeste fjell Pico 2351 m.ø.h. En morgen etter vi vært 14 dager var det klar blå himmel og en flott sjanse til å se utsikten fra Pico så vi tok fergen over og taxi opp til 1200 m. Det var en ujevn sti å følge hele veien med klatring å hard gange. Det var utrolig slitsomt men vi fikk stor lønn for strevet når vi kom til toppen av det store vulkan krateret og fikk se den flotte utsikten. Vi merket tydelig at tiden på havet og oppeholdet på Peters bar hadde satt formen noe tilbake.
Vi forlot Azorene den 19 juni, etter 3 flotte uker. Vær meldingen var grei, ingen kraftige lavtrykk på gang. De tre første døgna gikk flott, med fin medvind seilas og døgn etapper på ca 140 NM. Deretter seilte vi inn i et kraftig front system som gav oss nord østlig kuling selvfølgelig rett i mot. Vind styrken lå på 12 –17 sm i 6 dager og det var ytterst tøft å drive båt og mannskap fremover. Når det var som tyngst greide vi bare å drive båten 14 NM mot målet på 15 timer.
Selv om det var utrolig tungt og slitsomt kunne vi hele tiden spise gott, holde oss varme og sove litt. Con Amore som vi på forhånd var veldig fornøyde med viste nok en gang styrke. Vi synes det var utrolig at vi kunne drive båten så hardt mot vær og vind uten at noe går i stykker.
Siste 6 timene når vi passerte ut av front systemet fikk vi et skikkelig lyn og torden vær som vi aldri har sett maken til tidligere og vindstyrken økte til 20 sm. Det slo ned gang på gang rundt båten og det er ikke til å nekte for at vi følte oss ganske små og hjelpes løse der ute med 400 NM til nærmeste land da uværet raste fra seg.
Når uværet hadde passert fikk vi drømme seilas, de siste 24 timene seilte vi faktisk 170 NM noe som må sies være bra for en slik tungt lastet båt.
Den 29 Juni kom vi til Kinsale på Irland og det var utrolig herlig å komme frem etter en hard tur og i følge Tommy har en Guiness øl aldri smakt bedre.
Videre gikk reisen opp langs öst kysten av Irland, gjennom Kaledonia kanal i Skottland, så besøkte vi Bukkie og Peterhead på øst siden og dette brukte vi nesten 1 måned på. Som altid så likte vi oss godt på disse kanter og hele perioden hadde vi selskap av Tomba og Fryd.
Vi valgte en rolig vær melding for å seile over Nordsjøen, for nå hadde vi ikke lyst på enda mere motvind, eller kuling i det hele tatt.
Vi kom tilbake til Norge den 28 Juli og det tok oss 49 timer fra Peterhead til Mandal som første stopp.
Videre besøkte vi Kristiansand- Grimstad- Arendal- Kragerø- Halden og ble tatt i mot av gode venner overalt som gjorde at vi fikk en uforglemmelig velkomst til gamle landet.
Hjem til Halden kom vi en regnig onsdag kveld i første uka i August, det var likevel herlig å se igjen det kjente. Det var flott at bli tatt i mot av familien på brygga og ønsket varmt velkommen hjem!
Vår 40 måneders tur er nå over og turen sett over ett hadde vi ingen problem med båt og utstyr, vi var ikke syke, ikke noe innbrudd eller stølder.
Hvis vi ser bort i fra uværet mot Irland så hadde vi ikke noe annet ”riktig” dårlig vær. Hele turen har vært kjempe positiv for oss en skikkelig god periode i livet.
Nå er vi tilbake i virkeligheten, i morgen ringer vekker klokka 6.00
Ha det godt allesammen og takk for følge.
Susanne og Tommy
|