|
Com Amore på langtur til Karibien
Nr 20
Martinique – Azorene
Forrige reise brev sluttet med at vi var på Martinique med blant annet litt arbeid inne i marina, og etter et par dager for anker ute i st Anne så seilte vi videre nordover. Planen var å seile litt rolig oppover med passe dagsetappe,r men vi fikk overraskende vestlig vind 12 - 15 sm og det fører med sig at alle bukter og viker her på vest siden av øyene blir urolige med mye svell. Så vi valgte å fortsette opp til nord Guadeloupe og la oss der en natt etter 26 timers kryss.
Tidig neste morgen seite vi til Antigua i nord østlig vind ca 12 sm.
English harbour på Antigua liker vi godt, lå her ca 2 uker i fjor og det samme nå i år.
Nytt i år var at vi seilte litt videre øst over til Green island, en liten øy som ligger bak et stort rev. Veldig eksotisk med mange små kritt hvite strender som vi kunne ha helt for oss selv.
Hadde noen deilige sløve dager med masse bad, snorkling, jolle turer og lesing.
Videre seilte vi 38 nm opp til Barbuda i litt rotete forhold. Her lå vi bare 3 dager på to forskjellige ankrings plasser. Det er en lav øy med kilometer lange strender og idealisk for herlige bad og snorkling. Men nå var det mye svell så dels var det meget vanskelig å lande med jollen på stranden, men også uklart i vannet for bad og snorkling. Vi var med taxi båt på en fin tur i mangroven og kikket på Fregatt fuglene. De var flotte å se og guiden fortalte oss masse.
Etter ca 12 timers seiling kom vi inn i Gustavia på St Barthelemy ( st Barts ) hvilket viste seg å være et utrolig koselig sted. Vi la oss midt inne i byen på 2 bøyer og der hadde vi nære til alt. Koselige restauranter med flott musikk, butikker med et herlig utvalg av fersk mat vi ikke sett på lenge. Mye nytt at gå rundt å kikke på så det ble mange herlige gå turer i byen.
Like ved lå en kjempe deilig strand for herlige bad.
I 1784 fikk Sverige St Barts i gave av Frankrike i utbytte mot at de skulle få tilgang til skatte fri handel i Gøteborg.1878 ble øya solgt tilbake til Frankrike etter at den hadde blitt gjort til en skatte fri øy og er det fremdeles i dag. Bandene til Sverige er fortsatt sterke med svenske flagg, mange skilter med informasjon og navn på gater.
Videre gikk vi 3 timer for motor på flatt vann til St Martin. Halvveis omtrent hadde vi en hval som svømte under båten og kom opp like ved og blåste skikkelig som hilsen før den svømte videre.
Vi ankret opp ute i Simpson bay å kjørte tur med jollen og først besøkte vi Ageas. Det var moro at endelig få hilse på lederen for det Skandinaviske nett Patrik og Sofia som vi nå så mange ganger har snakket med på kortbølge radioen dette året.
St Martin er nesten delt på midten, nordre siden er fransk og sørlige hollandsk. På vestre siden er en kjempe stor lagune med mange marinaer og meget god plass til å ankre både på fransk og hollandsk side. For å komme inn i lagunen må en av broene passeres og det gjøres ved åpning 3 ganger om dagen. Ved siste bru åpning 17.30 er det stor stemning med masse folk på yacht klubben. Fra verandaen der har mann full oversikt på båtene som går ut og inn.
Vi valgte å ligge i Simpson bay marina, et trygt sted med sentral beliggenhet og herlig miljø.
Det var proff service, når vi kom inn så møtte en i jolle oss ved brua og fulgte oss på plass og på brygga sto 2 stk og hjalp til å fortøye.
Vi var med om bord Il Moro å seilte en 3 dager tur til Anguilla. Hadde herlige dager sammen med sigthseeing på øya og Aleksandra fikk bade med delfiner. Besøkte Sandy island en liten sand øy med flotte bad og en trivelig lunsj restaurant.
Etter hvert kom det flere båter som oss lå i start gropen for Atlanter havs seiling, like før vi dro var vi 23 stk som vi kjenner. Vi fikk jobbet gjennom arbeid lista, med å sjekke hele båten fra å kontrollere riggen til å vaske bunn under vannet. Mye vann og mat skulle kjøpes og etterpå finne gode plasser til alt. Båten skal også gjøres om, fra ”bryggeseiler” til havseiler
igjen.
Når vi skal forberede oss for lange tunge havseilaser må vi også forberede våre hoder. Vår måte og gjøre det på er å få båten 100 % sjøklar, slik at når vi forlater havn, vet at ingenting er glemt eller kunne hvert gjort bedre. Det er mange som drar over store hav mindre forberedt og med dårligere båter. Da er det lett å tenke, kan de greie det, så burde det være lett for oss.
Vi tenker heller, om de ikke skulle klare det, kan vi likevel klare oss. I år er flere båter meldt savnet og en danske som vi har seilt sammen med litt, måtte forlate sin båt ca 500nm før Azorene. Han ble plukket opp av ett tankskip.
Hadde og en artig felles forberedelse for været ved Azorene kanskje ikke helt seriøs men enda. Ved flyplassen er det mulig å komme ca 50 meter bak flyene når de starter, det kalles ”å henge i gjerdet” og faktisk når for eksempel den store Air France Airbusen kjør opp gassen så må en holde fast. Noen piloter synes dette er litt artig så de står på bremsen og tester oss litt og da kan vi oppleve vind styrke på opp til 60 sm. En skikkelig adrenalin kikk så etterpå følte vi oss kompetente til å møte kommende lavtrykk. Det gjaldt å ta av seg sol briller eller annet løst for ellers ble det blåst på stranden eller i havet 100 meter bak oss.
Dette er noe vi har hørt seilere fortelle om i mange år, og vi synes sammen med mange at det var en gøy søndags tur.
Like ved stranden lå Sunset beach bar et greit sted for forfriskninger.
Vår plan for overseilingen var å seile en NNØ kurs opp til ca 33 til 35 grader nord, deretter seile rett mot Azorene. Da ville vi være langt nok nord for å komme inn i vest vind belte, kunne utnytte den østlige strømmen, men ikke så langt nord at vi ville bli plaget av kraftige lav trykk lenger nord.
Overfarten ble veldig annerledes en vi hadde tenkt oss. Vi hadde frisk fin vind det første døgnet, deretter svak vind og vindstille noen dager. Etter ca en uke når vi begynte og nærme oss vest vind beltet og forventet medvind, ble det dannet ett lavtrykk sydøst for oss. Det gav oss nordøst vind (midt i mot). Dette lavtrykket presset oss i ca 10 dager, med sterkere og sterkere motvind, vi hadde dessuten motstrøm og hadde hele tiden minst 50 grader avvik på vår kurs uansett viken hals vi valgte. Når lavtrykket utviklet seg til ett kulingsenter, måtte vi kapitulere, vi snudde, seilte syd og rundt lavtrykket. Det gav oss en ekstra distanse på ca 150 nm (utrolig surt).
Når det første lavtrykket var avklart, fikk vi ett nytt og kraftigere lavtrykk inn på feil side. Dette hadde med motvinder på ca 18-20 m/ sek + kraftige byger nær lavtrykkets senter. Lavtrykket beveget seg med en fart på ca 30 knop. Vi ble tidlig varslet om lavtrykkets bane og klare å komme ca 200 nm unna sentret før det passerte oss, vi fikk dermed aldri mer en
15 m/ sek vind imot.
Så kom noen dager med lett motvind, før vi de siste 40 timene fikk en flott slør in mot Azorene.
Så selv om vind retningen var utrolig ugunstig hadde vi en flott tur med veldig lite regn, masse sol og godt vær. Å seile mot vind er litt lettere i sol en i regn. Netterne ble kortere etter hvert og det ble kaldere.
Totalt seilte vi nesten 2900 nm men direkte distanse er ca 2200, og 2300 nm var kryss. Ganske langt på kryss for oss som synes det er langt å krysse fra Koster til Skagen.
Vi brukte totalt 546 timer og det gav oss en gjennomsnitt fart på 5,3 knop.
Denne atlanter hav overfart var betydelig vanskeligere å mye tøffere for både båt og mannskap enn til Karribien.
Følelsen å komme til land var helt fantastisk. Det var utrolig herlig at bli tatt imot på brygga av gode venner som likt oss kjempet seg frem.
Det ble mange gode klemmer, kun store smil, masse feiring med mye god mat og drikke på Peter cafe sport de kommende dagene.
Snart er vi hjemme i Norge igjen, ser frem mot å sees igjen.
Ha det bra
Hilsen Tommy og Susanne
|